Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

Bruksknivene fra Meldal (t)

For folk flest, og i de fleste sammenhenger, er den norske kniven en vanlig tollekniv. En slirekniv som man har med på tur i marka, eller bruker som et verktøy i heimen. Sjøl om det er stasknivene de fleste knivinteresserte er mest opptatt av, er det brukskniven som er opphavet og grunnlaget for all knivkultur. Kanskje den fortjener litt mer oppmerksomhet?

Bruksknivens status

Knivkjuke med kniver

Kniver som er til for å brukes!

At brukskniven har kommet i skyggen av staskniven har sjølsagte årsaker. Staskniven har mer å by på, både handverksteknisk og i utforming og dekor. At det er tatt vare på relativt flere staskniver fra gamle tider, til tross for at bruksknivene fantes i mange ganger så stort antall, forsterker også det fokuset vi i dag har på staskniven. I materialet fra registreringene i Meldal er det en klar overvekt av mer eller mindre staselige kniver. De knivene som henger på veggen eller ligger framme er lettest å ta med ut til registrering. Det er jo også disse knivene folk helst vil vise fram, og gjerne formidle ei historie i forhold til. (Dessverre inneholder denne historia sjelden opplysninger om hvem som laga kniven!)

Men noen brukskniver dukka også opp under registreringene, og kommer en hjem på en gard som ikke er blitt renska og rydda i et booppgjør i moderne tid, finner man gjerne også en del gamle brukskniver. Litt bortgjømt i et skap eller ei skuff, eller kanskje fortsatt i bruk i verkstedet. Mange steder i Meldal er heldigvis også de mindre spektakulære gjenstandene fra fortida tatt vare på. Og det er disse gjenstandene som hjelper oss å forstå det vanlige ved fortida, det som er grunnlaget for de mer spektakulære sidene, som vi kanskje lar oss blende litt av.

 

Funksjoner og bruksmåter

Hvordan og til hva kniven er brukt i Meldal, skiller seg nok ikke noe særlig fra knivbruk ellers i Norge. I eldre tid gikk hver mann med kniv i beltet, eller hadde en kniv nære for handa på arbeidsplassen. Kniven blei brukt ”til alt”, i den forstand at i de aller fleste typer arbeid var kniven et viktig verktøy. Og i de aller fleste sammenhenger dreier det seg da om en standard tollekniv. Den har sjølsagt sine lokale særpreg, men funksjonsmessig betyr dette lite. Variasjoner i forhold til bruksområder gikk gjerne bare på hvor nedslipt, altså hvor bredt og langt (eller snarere smalt og kort), bladet var. (Og når bladet er svært nedslipt, får man altså en murul, med sine spesielle bruksområder).

Den typiske brukskniven var altså en slirekniv, med et blad som i ny stand var ca 10cm langt. Underlig nok finner vi sjelden slirer til de bruksknivene som ennå eksisterer i Meldalsområdet. Dette trur jeg har to forklaringer:

  • Slirene var svært enkle, med enkle og mindre solide oppheng. Dette gjorde at de lettere gikk i stykker og forsvant enn kniven. Og når kniven var så nedslipt at den fikk et mer spesialisert (og stasjonært) bruksområde, var det ikke lenger bruk for noen slire.
  • Sannsynligvis fikk en god del kniver aldri noen slire. Dette var kniver som blei laga for bruk i verkstedet eller andre stasjonære arbeidsplasser, og kniven blei oppbevart på anna vis. [Bilde fra verkstedet på Stokke]
Slaktekniv

Slaktekniv

Én knivtype blei imidlertid spesielt utforma i forhold til bruksområdet: Slaktekniven har et blad på ca 15 til 18 cm, men skiller seg ellers lite fra en vanlig brukskniv. Ingen av slakteknivene jeg har sett har noen form for slire.
I registreringene var forholdsvis mange av de innleverte bruksknivene slaktekniver. Én observatør tolka dette som et uttrykk for at gårdsslaktinga var en aktivitet somdet var knytta mye stolthet til, og som ga sterke kulturelle band til fortida. Slakteredskap har derfor blitt tatt vare på i større grad enn den type uspesifisert verktøy som en vanlig kniv er.

Ut i fra mitt materiale kan jeg ikke se at det har vært laga spesielle kniver til jakt i dette området. Så her har nok den vanlige tollekniven gjort jobben, både til slaktinga og flåinga. En grunn til ”klippinga” i den vanlige bladformen er kanskje nettopp at bladet skal egne seg til flåing?

 

Form og materialer

Bruksknivene i registreringsmaterialet fra Meldal skiller seg ikke ut fra det vi oppfatter som vanlige trønderske kniver: En solid sak med laminert blad, skaft av tre med én eller to holker, og, når den fins, en enkel lærslire, ofte uten beslag.

Når en gjenstandstype i utgangspunktet har vært så vanlig og forekommet i så stort antall som dette, kommer man selvfølgelig også over en god del variasjoner i utforminga, men følgende beskrivelse gjelder for hovedtrekkene ved brukskniven i Meldal:

 

Bladet

Framstilling

Bladet i en brukskniv fra Meldal er alltid handsmidd og laminert. I mitt materiale fins det både blad som er smidd med flatstål og med opphugging/vinkeljern. (Den første metoden gir herdbart stål også i ryggen på bladet, den andre metoden gir bløtt jern i ryggen. En nærmere beskrivelse av de forskjellige metodene finnes for eksempel i Berglands bok om smiing.

I stasknivene kan man en sjelden gang se blad som åpenbart ikke er smidd i bygda (”byblader”, fabrikkblader). Etter det jeg har sett forekommer ikke dette i bruksknivene.

Form

Typisk bladfasong

Typisk bladfasong

Bladet er som nysmidd ca 10 cm (4 ”) langt, og forholdsvis bredt, gjerne ca 25 mm (1”) ved skaftet.

Formen er temmlig rett, slik at ryggen og eggen er nok så parallelle. Men i de aller fleste tilfellene med ”klipping”, dvs. at de siste 25 – 30 mm av ryggen på et nytt blad skråner ned mot spissen. Tykkelsen er gjerne ca 4mm ved nakken.

Bladet er vanligvis ikke stempla, men det forekommer, og kanskje oftere enn vi tidligere har trudd. (De enkelte stemplene blir behandla under Smeder).

De tangene jeg har sett er forholdsvis kileforma Dette har, som vi skal se, sammenheng med skjeftinga.

Skaftet

Form

Skaftet på en typisk brukskniv fra Meldal er spoleforma, ofte med en innsving mot enden. Buken er utforma slik at den føles skarp i handa. Dette gir et tverrsnitt som lengdesnittet på et spisst egg. Uholka skaftender kan være rette eller de skrår, ofte buet, mot buklinja.

Materialet

Skaftform

Elementer i utforminga av skaftet

Skaftematerialet er nesten utelukkende rirkul eller rottre av bjørk. Det er mulig at det også kan forekomme rirkul av selje. Sannsynligvis er det mest snakk om det som kalles rottre, altså en slags rir-dannelse ved rota rett under bakken. Disse fins det mye mer av enn frittliggende rirkuler oppe på stammen, og de har den samme vedstrukturen. Langt sjeldnere ser man flammeved, antakelig også av bjørk. Og en sjelden gang har knivmakeren i mangel av noe bedre måttet ty til vanlig bjørkeved.

Ofte er skaftet beisa med en mørk brun beis og olja, noen ganger bare olja.

Holking

I materialet fra registreringene i Meldal fins det kniver med både én og to holker. Noen ytterst få kniver er helt holkelause. Men når en skal vurdere knivmakertradisjonene i et område ut i fra hva som finnes av kniver der, må man selvfølgelig ta høgde for handel og flytninger. Meldalingene har handla på martnaer både på Orkanger, i Trondheim og på Støren, og sikkert flere plasser. På Støren handla de med gauldalinger, og vi veit også at folk flytta inn til Meldal fra Gauldal-området.

Samtlige av de bruksknivene jeg med sikkerhet veit er laga i Meldal har én holk. Det utelukker sjølsagt ikke at det er laga toholka kniver i Meldal og, men jeg har som arbeidsteori at knivene med to holker kommer utenfra, og da gjerne fra Gauldal-området.

Det vanligste holkematerialet er messing, men det forkommer også holker i nysølv, jern og kobber.

Holkene kan være uten dekor, men oftere med. Gjerne med filte linjer, fra en enkelt til to og to parallelle. En spesiell holkedekor går igjen på mange av holkene. Dette er stiplede linjer, som kan se ut som de er laga med et tanna hjul som er pressa mot holkematerialet. Dette går igjen på knivene til flere forskjellige knivmakere, og det kan se ut som om dette tannhjulet har vært et spesialredskap for knivmakere i Meldal. En sjelden gang kan holkene være dekorert med litt mer avansert filing eller gravering.

Holkene er vanligvis forma og lodda av platemateriale, men det kan forekomme støpte holker.

Holken mot bladet er alltid åpen. Når det forekommer endeholker er disse lukka, vanligvis med ei flat endeplate.

Skjefting

Den kileformede bladtangen er festa i skaftet med plugger, en på hver side av tangen. Jeg har ennå ikke demontert noen kniv, og veit ikke om dette er eneste feste eller om det forekommer festemidler, som shellakk, harpiks eller hornlim. Man kan forstille seg at denne skjeftinga gjør det forholdsvis lett å skifte blad eller skaft ved skade på en av delene, men det er umulig å fastslå med sikkerhet at dette er gjort på noen av de knivene jeg har sett.

På kniver med én holk er tangen skjult, på knivene med to holker vanligvis gjennomgående. (Eller tilsynelatende: I Litt av hvert om kniver skriver Per Thoresen om hvordan en tilsynelatende gjennomgående tange kan være kosmetisk juks og bedrag.)

Slirer

 

Det er altså sjelden man finner slirer til bruksknivene i Meldal. Under registreringene blei noen få brukskniver innlevert med det vi i dag regner som typiske stasslirer, som de antakelig har funnet sammen med i nyere tid. Bare i ett tilfelle blei det levert inn en enkel bruksslire. For ennærmere beskrivelse av den typiske bruksknivsliren, se teksten om slirer.

 

Slutten på historia

Verksted

Verkstedknivene som satt mellom stokkene
er tatt ned for fotografering

Bruksknivene har i Meldal, som ellers i verden, vært laga ”i uminnelige tider”. En periode på 1800-tallet blei det produsert knivblad og antakelig heile knivstell for ”eksport”, gjerne solgt på martnaer i området, ikke så få på martnan i Trondheim.

Ved starten av forrige århundre var det nok mer eller mindre slutt. Da blei de heimegjorte knivene utkonkurrert av billige fabrikk-kniver fra Mora og fra Knudsens i Trondheim. Ennå finnes det noen få eksempler på dette en gang så umåtelig viktige redskapet for folk flest, vel verdt å ta vare på som eksempler på sin tids handverkskultur.

 

[Skrevet 10.02.2008 Arvid Hoff]

Nytt

 

På denne sida finner du:

 

Nytt Disikert Lund-kniv

Flere brukskniver fra Meldal

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2009