Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

Jon Eriksson Tømmerdal

1839-1888

Jon Eriksson er den eneste som er oppført med en yrkesbetegnelse knytta til knivarbeid i noen av folketellingene fra Meldal.
I 1865-tellinga, slik som den er tilgjengelig i Digitalarkivet, finner vi følgende innførsel, under gården Lilleås (gnr. 241a):

Førenamn Etternamn Fam. stilling Yrke Sivilstand Alder Kjøn Fødestad
John Eriks. Logerende Knivarbeider ug 28 m Meldalen

 

Hvem var denne John Eriksen, og hva slags knivarbeid var det han bedreiv?
Ingen av de øvrige kildene jeg har sett på sier noe om en knivarbeider ved navn John Eriksen.
Han nevnes ikke i 1900-tellinga, og han er ikke nevnt blant handverkerne i kulturbindet av bygdeboka for Meldal. Jeg har gått igjennom heile gårdshistoriedelen av bygdeboka for Meldal og notert alle referanser til handverk som er av interesse for knivhistoria, men finner ingen "Jon Eriksson", som navneformen vil være her, med tilknytning til noe slikt handverk.
I følge folketellinga skulle knivarbeideren være født i 1837. I Meldal eksisterte det flere John Eriksen i den aktuelle perioden, men ingen med dette fødselsåret. Men Meldals eneste "knivarbeider", man kan da ikke gi seg så lett?

Jon Eriksson Tømmerdal

Etter å ha gått igjennom de nevnte kildene, har jeg kommet fram til at knivarbeideren må være identisk med Jon Eriksson Tømmerdal, som ut fra disse kildene kan gis følgende biografiske skisse:

Kart over Jon Erikssons rike

Kart over Jon Erikssons rike

Denne Jon Eriksson blei, i følge bygdeboka, født på Nordgard Hove (gnr. 153, bnr 2 og 3) i 1839. Altså to år seinere enn folketellinga antyder, men det skal vi ikke ta så tungt. Bygdeboka har kirkeboka som kilde, og en viss diskrepans mellom kirkebok og folketelling er ikke uvanlig når det gjelder alder/fødselsår.

Foreldrene var Erik Jonsson og Anna Velliksdatter Lo. Erik Jonsson, som, til vår store glede, var smed ved siden av gardsdrifta, var født på garden Agholt i 1814. Han kjøpte Nordgard Hove året før Jon blei født, vi får anta at det var det året foreldrene gifta seg. I 1841 kom Vellik til. Han blei siste skudd på denne stammen, og allerede i 1846 døde Erik Jonsson, bare 32 år gammel.

Enka Anna solgte Nordgard Hove året etter, og i 1850 gifta hun seg på nytt med Hans Olsson, husmann på plassen Tømmerdalen under Sørgard Storås. Jeg finner ikke spor etter hvor Anna og sønnene hennes holdt til i mellomtida.  Anna og Hans fikk etter hvert to døtre, og i 1865-tellinga er det presisert at Vellik, som fortsatt bor i Tømmerdalen, er "hendes Søn". Det kan vel tyde på at Erik-sønnene ikke blei "adoptert" av Hans, sjøl om altså Jon tok etternavnet sitt herfra.

(Vellik er for øvrig i tellinga oppført med "svøbearbeid" under yrke. Det også en forholdsvis eksotisk syssel, som han er aleine om på landsbasis i denne tellinga. Seinere ser vi at Vellik bygsler husmansplassen Kalvhagehaugen under Oppstuggu Lo, blir gift og får to barn, men dør en gang før 1881.  Vi hører ikke mer om hans handverksvirksomhet).

I 1875 fikk Hans Olsson skjøte på Lilleåshaug (gnr.172, bnr 2), Hans og Anna bytta bostad med søstra til Anna og mannen, som altså flytta til Tømmerdalen. I oppføringa om Hans under Lilleåshaug i bygdeboka kommer det fram ei svært interessant opplysning, nemlig at også han dreiv som smed ved siden av jordbruket. Jon Eriksson hadde altså både far og stefar som var smeder, noe som ventelig påvirka Jons eget yrkesvalg.

Til Røsbrekka

Men tilbake til Jon sjøl.
En gang i 1870-åra kjøpte Jon Eriksson Tømmerdal  småbruket Røsbrekka (gnr. 6, bnr 8), som ligger øst for Orkla, på nordenden av Ry-platået. (Man kan spekulere i om det var noen sammenheng mellom at mora og stefaren bytta bosted i 1875, og at Jon kjøpte Røsbrekka. Kanskje utløste bostedbyttet midler fra farsarven til Jon, som han brukte i handelen? Det er grunn til å tru at enka Anna satt med egne midler etter salget av Nordgard Hove).

ALT TEKST

Røsbrekka på 1950-tallet. Fra Meldal bygdebok

Jon var nå gift med Berit Olsdatter, f. 1848 i Rindal. De fikk to døtre sammen,  Anne, f. 1877, og Randi, f. 1879. Men, som både far og bror (og onkel, som vi skal se), døde Jon Eriksson i forholdsvis ung alder. I kirkeboka for 1888 står oppført:

Selveier G[aardbruger] John Eriksen, bosted Rysbræk, født på Hove i 1839, død av tæring den 4. mai, gravlagt 9 dager senere.

I følge bygdeboka solgte enka Røsbrekka i 1892, og fikk satt seg opp ei stue på Skjulenget - "Brittstuggu" - der hu bodde fram til hu seinere, som mange sambygdinger, dro til Amerika.

Hva gjorde knivarbeideren?

Jon Erikssons yrkestittel er ikke av de vanlige, og vi kan bare spekulere i hva som egentlig ligger i denne. Umiddelbart kan man tenke seg at det her dreier seg om det å lage fiks ferdige kniver klare til bruk. Hvis dette er den riktige tolkninga kan det være grunn til å tru at det inbefatta å smi bladet til kniven. Og ettersom både faren og stefaren til Jon var smeder, er det ikke unaturlig at han kunne være bladsmed sjøl.

Hvorvidt han i så fall laga vanlige brukskniver eller staskniver, eller litt av begge deler blir også et spekulasjonsspørsmål. Når det gjelder spørsmålet om stasknivmakeri kan vi ha i bakhodet at verken Ingebrigt Foss eller Jon Jonsson Lund kalte seg knivarbeidere eller noe i den retningen. Disse to betegna seg begge som nysølvarbeidere, noe som viser at stasknivmakeriet for de var en del av et større arbeidsområde.
Kanskje var Jon Eriksson mens han bodde på Lilleås sysselsatt med å lage brukskniver? Eller kanskje han rett og slett bare var bladsmed? I amtmannens innberetninger om den økonomiske tilstanden i amtet, kan det se ut som om betegnelsene knivarbeider og knivsmedarbeider brukes i samme betydning.

Kniv som ike er laga av Jon Eriksson

Kniv som IKKE er laga av Jon Eriksson. (Men man må liksom ha med et knivbilde!)

Spøsmålet om hva "knivarbeid" egentlig besto i har vi altså ikke noe svar på, i alle fall foreløpig. Jeg har heller ikke funnet noen materielle spor etter virksomheten til Jon Eriksson Tømmerdal. Ingen bladstempel, ingen kniver. Et par kniver med hornskaft og meldalstriplett, som ser ut til å ha sitt opphav i Nedbygda, hvor Jon holdt til heile livet, kunne det være fristende å betrakte som mulige Tømmerdal-kniver. Problemet er at begge disse knivene har årstall fra etter at Jon Eriksson døde.

Så slik er altså historia om Meldals eneste knivarbeider. Foreløpig er det bare yrkesbetegnelsen som gjør at vi bryr oss med han. Men kanskje dukker det en dag opp noe nytt; et blad stempla JT eller JET, et skifte med opplysninger om verktøy og utstyr, eller noe anna. Vi får se.

Om det skulle være noen der ute som har, om bare en mistanke om at de veit noe om Jon Eriksson Tømmerdal, så vennligst ta kontakt her.

 

Jon Eriksson og Tellev Sandvik

Som en liten fotnote kan det være interessant å se litt på forholdet mellom knivarbeideren Jon Eriksson og smeden Tellev Sandvik.

Tellev Sandvik var født i 1845 og voks opp på gården Lilleås. Her bodde han fram til faren solgte gården i 1862. I 1865-tellinga er han tjenestekar på Svinsås, som ligger en kilometers veg nord for Lilleås. Samtidig losjerer Jon Eriksson på Lilleås, hvor lenge han da ha vært der veit vi ikke.

Virkelig interessant blir det når vi veit at far til Tellev, Andreas Tellevson, flytter til Agholt og gifter seg med Ingeborg, enka etter Hans Jonsson, som er bror til Erik Jonsson, Jons far. På det viset blir Jon og Tellev en slags "stesøskenbarn". Når vi ser dette sammen med nærheten i alder og geografi, betyr det at de to karene måtte ha kjent hverandre, og kanskje hadde de en eller anna form for faglig samarbeid og utveksling av fagkunnskap.

Som så ofte i denne sammenhengen hadde det vel vært fantastisk å ha vært ei flue på rett vegg til rett tid ...

[Skrevet 06.10.2008 av Arvid Hoff]

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2009