Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

Tellev Sandvik

ALT TEKST

Tellev Sandvik med kona Marit og dattera Ane, ca 1877.

Bilde i familiens eie

1845-1924

Tellev Sandvik var først og fremst en allsidig og navngjeten smed. Men i tillegg til at han blant anna smidde utmerka knivblad, laga han også noen kniver, og får dermed en plass blant knivmakerne i denne framstillinga.

Tellev Lilleås

Tellev, (i folketellingene brukes formen Tølløv), blei født på garden Lilleås i 1845, som eldste sønn av Andreas Tellevson, f. 1824 og kona Marit Rasmusdatter Bjørset, f. 1824.

Lilleås, som ligger nord for Storås ved vegen mot Laksøybygda, hadde ei brokete eierhistorie fra 1830-åra og utover, med oppdelinger og sammenslåinger, kjøp og salg, av brukene under garden. Vi skal ikke gå noe særlig inn på detaljene i denne historia, men bare nevne følgende forhold:

  • I 1842 vart br.nr. 4 utskilt til Ola Johansson Lykkjbrekka, som var gift med søstra til Andreas Tellevson, og dermed blei onkel til Tellev. Ola Johansson var smed, omtalt som ”Litlåssmeden” i følge bygdeboka. Det finnes ikke opplysninger om hva han smidde, men det at han fikk et eget smednavn antyder at han var både allsidig og dyktig. Han var også engasjert i bygdas politiske liv, og satt blant anna fleire perioder i herredsstyret, ei tid var han varaordfører.
  • Marit, mora til Tellev, døde allerede i 1855. i 1862 gifta Andreas seg med Ingeborg, enka på garden Agholt, som ligger en dryg kilometers veg vestover mot Rindal, solgte sin part i Lilleås og flytta dit.
T

"Blad med T"

Tellev var da 18 år, og det er vel ikke så sikkert at han blei med på lasset til Agholt. Og i folketellinga for 1865 finner vi ”Tølløv Andreasen” som tjenestekar på garden Svinsaas, som ligger omtrent en kilometer nord for Lilleåas ved vegen til Laksøybygda. Husfaren, John Paulsen, var snekker, og altså en del av et betydelig handverkermiljø i området.
Men før vi forlater Lilleås helt, må vi nevne at ved den samme folketellinga finner vi, som losjerende hos den nye eieren Paul Paulsen, den 28 år gamle John Eriksen, den eneste trønderen noensinne som er oppført med yrket knivarbeider i ei folketelling. Det er sannsynlig at Tellev kjente den noe eldre knivarbeideren, og kanskje lærte han litt om knivmakeri av denne naboen.

 

Til Sandvika

Neste gang vi treffer på Tellev Andreasson Lilleås er når han en gang i 1870-åra, det er ikke spesifisert nærmere, kjøper Sandvik, gnr.203 br.nr.2. (seinere kjøpte han også br.nr. 1 og slo sammen disse to brukene). Tellev er nå gift med Marit Olsdatter Laksøyslette, f. 1840, og de får etter hvert fire barn.

Vi veit ikke med sikkerhet hvor og når Tellev lærte smedhandverket, kanskje var det hos onkel Ola? Og det er vel trulig at han allerede tidlig valgte yrkesveg, slik det var vanlig på den tida. At han hadde en lang yrkespraksis, også ved siden av gardsdrifta, er sikkert.

Smedarbeidet brakte han også vekk fra garden i perioder. I folketellinga for 1900 (yrke: ”Gardruger S[elveier] og Smed”), er det oppgitt at han har Løkken som midlertidig bosted, og vi må anta at han jobba som gruvesmed i da tellinga blei gjort. Han skal også en periode ha hatt denne funksjonen ved Drogset gruver (Dragset verk). Men han smidde nok også mye og mangt for egen regning. For eksempel er det i omtalen av skomakeriet i Bygdesoga, nevnt at ” Tølløv Sandvik var særlig kjent for karmjerna sine”. (Karmjern er hæljern med en liten kant  - ”karm”, som ligger an mot baksida av skohælen). Og så smidde han altså knivblad.

Knivsmeden

Han hadde antakelig en forholdsvis stor produksjon av disse, og det var nok en del av smedarbeidet han sjøl satte høgt. Tellev er i gardssoga omtalt som en livfull kar med godt humør og et frittalende vesen. Blant anna sies det at når han møtte en ukjent kar, pleide han først å spørre om vedkommende hadde kniv? Var svaret ja, blei neste spørsmål om det stod en T på bladet. Blei dette bekrefta, var replikken: ”Ja da har du en god kniv!”

Det fantes nok i sin tid en god del kniver ”med T på bladet”, og de aller fleste hadde bare bladet fra Tellev. Han laga også noen kniver sjøl, antakelig til eget bruk og kanskje til de nærmeste. Men han brukte nok mest tid på smedarbeider, for en dyktig smed kasta nok det mer av seg enn knivmakeri.

Knivene

Hos etterkommere etter Tellev Sandvik har jeg fått se noen av knivene som kommer fra Sandvika. Et par av disse er typisk meldalske brukskniver, som vi ikke skal si så mye om. De er litt forskjellige i uttrykket, og er antakelig ikke laga av samme mann. Ingen av bladene på disse har ”T”. På den ene kan stempelet være slipt bort, og holkedekoren på denne kniven likner på den som er brukt på stasknivholkene. Så jeg ser det som mye sannsynlig at denne er laga av Tellev.

Kniv nr.1 fra Tellev Sandvik

Kniv nr. 1

De to staselige knivene etter Tellev skal, etter familietradisjonen, sikkert være laga av han, og det er all grunn til å tru at det stemmer. Knivene har/hadde blad av Tellev, og holkinga er spesiell og karakteristisk. Men det er mindre trulig at Tellev skar skaftene sjøl. De to skaftene er helt forskjellige i stil og teknikk. De er begge forholdsvis skikkelig utført, og det er nok lite sannsynlig at de er laga av en mann som ikke, så langt vi veit, har gjort en god del av denne typen arbeider.
Men la oss se nærmere på de to knivene:

Kniv nr. 1

er den som i dag framstår som den komplette Sandvik-kniven.
Bladet er stempla, og har nakkedekor av meldalsk type.

Skaftet er skåret i en type gevir, antakelig reinshorn. Dekoren er en form for akantus, hvor sveivene dekker alle flater, uten at det danner noe overordna mønster. Jeg skriver ovenfor at dette er forholdsvis skikkelig utført, og mener med det at det sannsynligvis er gjort av noen som har skåret lignende ting før. Allikevel er denne skurden ikke av det vi regner som beste klasse, og det er nok ingen av de mer framstående skaftskjærerne i området, som Foss i Meldal eller Lønset i Rindal, som har gjort dette. Kanskje ser vi her et spor etter John Eriksen? Eller kanskje en av de mange reisende handverkerne i området? Opphavsmannen får foreløpig befinne seg i det blå.

ALT TEKST

Spesiell holking

Holkinga er altså gjort på en spesiell måte, og er nok det, som ved siden av bladstempelet, tydeligst karakteriserer en staskniv av denne knivmakeren. Sjølve holkringene er a nysølv, med enkel, ”maskintrambulert” dekor. Platene på holkene, som ligger løst utapå holkeringene, er av ca 2 mm tykk messing. Dette gir en helt unikt, og ganske stilig, type holker, som jeg ikke har sett på noen andre kniver. Toppmutteren i messing er også spesiell, rund i enden mot holkeplata, firkanta på toppen. Tangen er klinka til mutteren.

Sliren som hører til kniven er et fint eksemplar av en Gjøms-slire [lenke], rimelig og passende nok, ettersom det kun er vegen rundt Ringvatnet som skiller Sandvika fra Gimse, hvor disse slirene blei laga. Det kan nevnes at alle knivene, også bruksknivene, etter Tellev har flotte Gjøms-slirer.

 

Kniv nr. 2

Ved første øyekast er det ikke mye som tilsier at kniv nr 2 kommer fra Tellev Sandviks hand. Bare messingplata på toppen av endeholken sladrer om det. Nærmere studier av holkeringene viser at dekor og lodding er den samme som på kniv nr. 1.

Kniv nr. 2

Kniv nr. 2

Denne kniven har ei spesiell historie.  I 1920-åra var den med sin daværende eier, en etterkommer etter Tellev, over til Amerika. Rundt 1950 fikk nåværende eier kniven i gave ved et besøk hos onkelen i Amerika, og brakte den altså tilbake til gamlelandet. Når kniven ikke har blad med ”T” på, men derimot noe som ser ut til å være en bit av et amerikansk bajonettblad, må forklaringa være at det originale bladet har brukket en gang i utlendigheten, og blitt erstatta av det man hadde for handa. Vi ser også at originalmutteren er borte, og er erstatta av en vanlig sekskanta maskinmutter.

Skaftet på kniv nr 2 er temmelig slitt, til dels krakelert, og vitner om solid bruk. Men vi skimter deler av dekoren, og kan fastslå at det er en fint utført meldalstriplett, hvor bladslyngene vokser opp fra bunnen av medaljongen. Sammen med utforminga sier dette oss at skaftet er dekorert, og da også etter all sannsynlighet laga, av en av Lund-karene. Etter måten bladslyngene er avslutta på, er det mest sannsynlig John Johnsen Lund som har gjort dette, og det passer også best aldersmessig. Formen på skaftet er litt uvanlig, det har en liten krumming som jeg ikke har sett på andre skaft laga av J. J. Lund.

Også denne kniven har en fint passende Gjøms-slire, som bidrar til å gjøre dette til et flott knivstell.

ALT TEKST

Stort T-stempel

Da Tellev gikk ut av tida var det sønnen Ole som tok over garden. Han dreiv også som smed ved siden av gardsdrifta, men det er ikke sagt noe om at han også smidde knivblad.

Minnet om smeden Tellev Sandvik er altså tatt godt vare på av etterslekta. En av de artige etterlatenskapene er ett av smedstemplene, en ”T”. Dette stemplet er større enn bladstempelet, og er altså brukt på andre typer gjenstander.

Skulle det dukke opp gjenstander stempla med en stor ”T”, eller for den saks skyld en liten, ville det være av stor interesse for undertegnede å få se dette.

 

[Skrevet 12.06.2008 av Arvid Hoff]

Nytt

På denne sida finner du:

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2009