Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

Slekt i Junaiten

Det er vel få nordmenn som ikke kan påberope seg slektinger i USA, det bor jo omtrent like mange folk der som regner seg som etterkommere av nordmenn som det bor folk i Norge. At en og anna knivmaker fant vegen over dammen må vi regne med. Og at mange kniver var med i bagasjen er helt sikkert.

Norsk knivmakeri i Amerika?

Tre kniver fra Amerika

Norske aner?

Dette er det, så vidt jeg veit, forska lite på.  Sjøl har jeg jobba litt med Marius Ottesen fra Leksvika i Nord-Trøndelag, som var to perioder i USA og som skal ha lært knivmakeriet på en av reisene over Atlanteren. Foreløpig har jeg ikke greid å fastlå at han laga kniver i  Amerika, sjøl om det jo er sannsynlig. (Se artikkel i Knivbladet nr 3/2001. Det blir vel også en omtale av herren på dette nettstedet etter hvert.)

Ottesen holdt blant anna til i Iowa, ett av kjerneområdene for norske utvandrere. (En studietur dit og til de andre "norske" statene hadde ikke vært å forakte).

Men Ottesen har neppe laga noen av knivene på bildet til høyre.

 

Knivene fra Amerika

Disse knivene blei kjøpt som en lott på en nettauksjon. Selgeren hadde tilhold i "det norske beltet", og knivene hadde liksom noe norskt over seg.

Laminerte blad

Laminerte blad

Alle knivene har handsmidde, laminerte blad. Alle knivene har åpen bladholk, bladet er festa i skaftet med plugger.

Kniven med det mørklakkerte skaftet er i grunnen den mest norskaktige. Det lakkerte skaftet og jernholken gjør at den ikke er av de mest typiske, men det holder fint innafor grensene for tradisjonen. Faktisk har jeg registrert en svært lik kniv på en gård i Meldal. Skaftet på denne er litt mindre spoleforma, og den er uten dekor på holkene, men framstår ellers som en nær slektning.

De to andre knivene har et anna preg, og er åpenbart laga av en og samme mann. Den kraftige spoleformen på skaftene kan minne litt om enkelte trønderkniver, men tverrsnittet er for rundt, skaftene mangler helt den skarpe buklinja.

To messingholker kan også antyde noe om trøndersk bakgrunn, men disse er for smale til å passe helt inn i denne trøndertradisjonen. Den ene kniven har åpen endeholk, på den andre er endeholken lukka med ei 3 mm messingplate som er festa med endemutteren på den gjennomgående tangen.

ALT TEKST

Åpne holker og bladene festa med plugger

Begge knivene har rettvokst tre i skaftet, av forskjellig slag, ingen av de er gjenkjennelige for meg. Den lyseste har enkel strekdekor som forestiller en storblada, ugjenkjennelig vekst, på baksida er det et par blomsterformer også.

Disse to knivene har et nok så amatørmessig preg over seg; formen er ikke imponerende, og handverksmessig er det forholdsvis grovt arbeid. Men bladene, som dessverre er kraftig mishandla på en benksliper, ser ut til å være av bra kvalitet. Jeg har gitt de en minimal runde på slipesteinen, og de tar en kvass egg.

 

 

 

En spekulasjon

Kniv som er slektning i Meldal

Slekt i Meldal

Min spekulasjon rundt opphavet til disse knivene blir som følger:
Den første kniven er en førstegenerasjons innvandrer fra gamlelandet, gjerne fra et sted i Orkladalføret.

De to andre knivene er laga av en som aldri laga kniv før han utvandra, men som gjorde så godt han fikk til etter husken og med det han hadde til rådighet av materialer og verktøy.  Bladene var med over fra Norge, eller er smidd av en norsk smed på stedet. Disse to knivene kan minne om suvenirer og handarbeid fra det norske Midtvesten: Det har noe norsk over seg, men er egentlig litt rart.
Men ganske trivelige.

 

[Skrevet 13.03.2008 Arvid Hoff]

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2008