Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

B. Knudsens Knivfabrikk A.S.

B. Knudsens Knivfabrikk A.S. leverte hundretusener av kniver av alle slag til det ganske land i bortimot 70 år.

ALT TEKST

Slik blei fabrikken framstilt i Handelsboka

I 1946, i en slags etterkrigsoptimisme får vi tru, blei førte og eneste utgave av Handelsboka for Trondheim gitt ut. i. En av de virksomhetene som blir omtalther, i en frisk og framtidspositiv tone, er B. Knudsens Knivfarikk A/S, og teksten her bygger på denne omtalen. Men ved lesing av Handelsboka må man ha i mente at den blei utgitt av et reklamebyrå (Atlas Reklame), og at omtalene nok bygger på bedriftenes egen, kanskje noe forgylte, framstilling.

 

 

Grunnleggelsen

I 1892 grunnla Bård Knudsen ”sitt beskjedne verksted for håndsmiing av kniver” i Møllegaten 1 i Ila i Trondheim (eller Ilen, Trondhjem, om man vil). Bård videreførte dermed familietradisjoner, i og med at faren også hadde vært knivsmed. Fra starten jobba alle Bårds seks barn i verkstedet, og, som det står i Handelsboka: ” det ble ikke lenge før resultatene begynte å melde seg”.

Tidlig stempel

Knudsens knivfabrikk brukte et utall stempler opp gjennom åra.
Dette er et av de tidligste

Men det første store tidsskillet for B. Knudsens knivfabrikk var 1901, da Trondheim fikk tilgang på elektrisk kraft. Bård Knudsen var raskt ute med å installere maskiner som letta arbeidsprosessen og økte kapasiteten. Etter et nytt tiår var omsetninga blitt så stor at utvidelse av produksjonslokalene måtte til.

På samme tida reiste Bårds sønn Broder til Sverige hvor han arbeidde ”I en liknende bedrift som farens”. Etter noe år i Sverige kom han tilbake med nye produksjonsmetoder og maskiner, og en del svenske arbeidere som kunne handtere disse.

(I følge Thoresen var den ”liknende bedriften” Frosts knivfabrikk i Mora, og Bård skal ha kjent grunnleggeren Erik Frost allerede da han starta opp virksomheten sin, året etter at Frosts fabrikk i Mora blei etablert).

 

Broder Knudsen tar over

ALT TEKST

Tollekniv fra krigen flankert av pappslire og lærslire av eget fabrikat

I 1912 tok Broder over ledelsen av fabrikken, og i åra som fulgte utvikla han stadig nye knivmodeller som ga grunnlag for jamn vekst i virksomheten. Fra å ha produsert tollekniver med og uten slire, blei etter hvert kniver til fiske- slakte- og næringsindustrien viktige produkter, sammen med kniver og hakkere til store og små kjøkken. Etter hvert var mange av disse framstilt i rustfritt stål. Mer påkosta tollekniver kom også inn i sortimentet.

Før krigen var alt klart for produksjon av slåmaskinkniver, men denne produksjonen starta aldri opp. Allikevel opplevde bedriften en blomstring under krigen, behovet for norske varer steig jo når importen stoppa opp.

I 1946 har virksomheten 50 – 60 ansatte, og en kapasitet på opptil 100 dusin kniver pr. dag! Det er kjøpt inn tomt for utvidelse av fabrikken, og det foreligger planer om ”å oppta en utstrakt produksjon av bordkniver”. Man ser også muligheter for eksport til andre land.

 

Slutten på historia

Men ca 15 år seinere er det altså slutt på virksomheten i Møllebakken 1. Fabrikken blei leda av Broder til den bitre slutt. Uten å vite noe sikkert om årsakene til opphøret, kan man tenke seg at det har med forhold som manglende fornyelse, kanskje mest av maskinutstyr, men også av produkter, og generelle problemer med tilpasning til etterkrigstidas produksjonsliv. Kanskje ville en sterkere spesialisering væt mer i tråd med tidas melodi? Og bordknivproduksjonen blei, etter det jeg kan se, aldri særlig omfattende.

Fra det rustfrie sortimentet

Et anna problemområde var vel også kvalitetsnivået på produktene. I omtalen i Handelsboka understrekes det at alle deler til knivene, også skaft, holker og slirer, er framstilt av fabrikken sjøl, og at det dreier seg om arbeid av høg kvalitet. Det brukes beste sort stål i bladene, fra Sverige og fra Stavange Stål.
Allikevel må man vel fastslå at kvaliteten var noe variabel, og ikke alltid kunne konkurrere med andre fabrikker, som f. eks. forbildet Frost.

Den seinest innførsla for B. Knudsens knivfabrikk i Trondheim Adressebok er i 1961-utgaven. Muligens stoppa virksomheten noe tidligere. I alle fall: Etter ca. 70 år var det slutt på Trondheim, og det nordafjelske Norge, sin eneste betydelige knivfabrikk. Da var det produsert hundretusener av kniver i et stort antall modeller (”i normal tid ikke mindre enn seksti forskjellige knivtyper”).
Altså et betydelig bidrag til norsk knivhistorie og knivkultur, og kanskje også et aldri så lite stykke industrihistorie.
Det er bare å ta for seg.

 

[Skrevet 27.11.2007 Arvid Hoff]

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2008