Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

K.W. Kristiansens Knivfabrikk

Det er vel ikke mange som har hørt om K. W. Kristiansens Kniv (-og stanse)fabrikk, naturlig nok. Her følger historia om hvordan jeg fant fram til denne lille og kortlevde knivprodusenten i Trondheim.

Å finne en knivfabrikk  

En av mange kilder til lokalhistoriske forhold i en by som Trondheim er adressebøkene, som her kom ut i perioden 1888 til 1993. (Trondheim folkebibliotek har digitalisert alle utgaver fram til 1920, resten må du oppsøke et bibliotek for å se på).

ALT TEKST

Fint funn


Her finner man interessant materiale om alt fra boligstruktur til arbeids- og næringsliv. (Men man må ha i tankene at dette i og for seg ikke er offisielle utgivelser, og at opplysningene ikke nødvendigvis er komplette).


Under en gjennomgang av adressebøkene hadde jeg moro av å slå opp på Knivfabrikk i Fagregisteret. Her finner man selvfølgelig både Knudsens Knivfabrikk og Norsk knivfabrikk.  (Men ikke i hver utgave i den tida disse fabrikkkene eksisterte). Så, i 1948-utgaven dukker det opp en ny innførsel:

Kristiansen, K W.,    Fabrikasjon av bordkniver, fruktkniver m.m.,    Ths. V. Hirschgt. 10, Telefon 26020.

Jippi! En ny knivfabrikk! Men, det ser ut til at de bare produserte kjøkkenkniver og ikke skikkelig kniver for seriøse knivologiske studier.  For i den alfabetiske delen av adresseboka lyder inførsla:

Kristiansen, K. W., kniv- og stansefabrikk […]

Her drev man altså neppe med smiing, og skikkelige knivblad blir jo ikke stansa ut. Men lell, en knivfabrikk var det. Kanskje har produktspekteret vært omtrent som for Norsk Knivfabrik.

Hvis vi slår opp i adresseregisteret på Thomas v. Hirsch gate i denne utgaven, finner vi oppført:

10 Kristiansen Knut Werner verkt.m.
    -- Nora frue
    -- Konstad John mask.arb
   Lande Erling fabr.arb
    -- Margit frue
    -- Odd fabr.arb.

”Barakke”
   Kristiansen K. W. kniv- og stansefabrikk
  Nielsen Erik Ofstad sprøytelakkerer
-- Inger Johanne frue
   Haugdal Kjell automobilrep.

For å forstå denne innførselen må vi vite at vestsida av Thomas v. Hirsch gate under krigen blei bebygd av okkupasjonsmakta. I den nordlige delen av gata som går langs jernbanelinja, lå det heilt fram til i år flere énetasjes ”tysker-brakker” som blei brukt som boliger. Betegnelsa ”barakke” (i 1951-utgaven av adresseboka ”barakke 1”) kan tyde på at i alle fall deler av bebyggelsa i sørvest-enden av gata var likedan.

Fabrikkens beliggenhet

For enden av gata her lå fabrikken

Vi kan også merke oss at i 1946-utgaven av adresseboka eksisterer bare nr. 2 på vestsida av gata, det kan vel tyde på at tyskerhusene ikke var tatt i bruk til sivile formål, slik at de ikke hadde noen offisiell status ennå.

Av innførsla i adresseboka ser vi altså at nr. 10 med ”barakke” var bolig for flere familier i tillegg til å huse K. W. Kristiansens fabrikk. Hvis vi antar at sprøytelakkerer Nielsen og automobilreparatør Haugdal var sysselsatt på anna hold, eventuelt med egen virksomhet i barakken, kan vi vel anta at de av de øvrige beboerene som ikke er oppført som fruer var ansatte i knivfabrikken. Eierne sjøl har yrkesbetegnelsa verktøymaker, og med seg hadde han altså én maskinarbeider og to fabrikkarbeidere. Det kan godt hende at det var flere ansatte, som bodde andre steder, men det er vel grunn til å tru at virksomheten ikke var veldig mye større enn dette antyder.

 

Hvor lenge varte moroa?

Adresseboka for 1947 mangler ved Trondheim folkebibliotek, så oppstartåret er dermed ikke sikkert. Men viss vi følger K. W. Kristiansen videre i adressebøkene ser vi følgende:
Innførslene for 1949 er lik de for 1948.

 I 1950-utgaven finner vi ingen innførsel på fabrikken, men i den alfabetiske delen finner vi:

  [Kristiansen] Knut, fabr. eier, Thomas Hirschgt. 10

(Merk at ”v” for ”von” ikke lenger brukes i gatenavnet).

Og i adresseregisteret er innførslene de samme som i 1948 og -49, bortsett fra at Erling og Margit Lande har forlatt åstedet.

I 1951-utgaven er heller ikke fabrikken nevnt, og i den alfabetiske delen har vår Knut skifta tittel til disp. I adresseregisteret ser vi at maskinarbeider John Konstad nå har forlatt skuta. I stedet har vi fått inn kontorist Kaare Kristiansen m/ frue Bjørg. I ”barakke 1” er det, i tillegg til at fabrikken ikke lenger er nevnt, slik at automobilreparatør Kjell Haugdal er bytta ut med bilreparatør Erling Grødem. (Aner vi starten på firmaet "Grødem & Dyrseth"?)

Siste oppførsel jeg har funnet som kan knyttes til K. W. Kristiansen, kniv og stansefabrikk i Thomas Hirsch gate er i Sør-Trøndelag fylkes adressebok for 1951 – 52. I alfabetisk navn- og firmafortegnelse for Strinda Herred finner jeg følgende:

Kristiansen, Knut, verktøyarb. Ths. Hirsch gt. 10.

Siden kan vi følge K. W. Kristiansen på forskjellige adresser, først noen år på Byåsen, siden på Lademoen. Først har han fortsatt yrkesbetegnelsen disponent, men de siste åra er han igjen verktøymaker.

ALT TEKST

Dette må vel være K.W. Kristiansen?

Vi skal selvfølgelig være forsiktige med å tolke heile uviklingshistoria til KWK ut fra adressebøkene, men en antydning om utviklinga har vi vel:
Verktøymaker Knut Werner Kristiansen starta opp kniv og stansefabrikken sin i 1946 – 47 i Thomas Hirsch gate 10, men en liten stab fagfolk. I et par år figurerer fabrikken i adresseboka. Etter det fortsetter en viss virksomhet i Thomas Hirsch gate 10, muligens fortsatt som kniv- og stansfabrikk. Fabrikkeier Kristiansen utvikler seg til disponent, for til slutt å ende som verktøyarbeider på samme adresse. Etter det er K. W. Kristiansen Kniv- og Stansefabrikk ut av historia, så langt jeg kan se. K. W. Kritiansen fortsetter med en eller annen virksomhet, foreløpig ukjent hvilken.

Virksomheten som starts friskt i etterkrigsoptimisme holdt ikke så mange årene. Det kan være mange årsaker til det. En mulig medvirkende årsak kan være de vanskelige material- og råvareforholdene i årene etter andre verdenskrig. Personlig har jeg levende minner om far min sin beskrivelse av kvaliteten på f. eks dørhandtakene i huset vårt, som han satte opp i 1951.

I  begynnelsen av 50-åra eksisterer ikke lenger Thomas Hirsch gate 10.  Da blei Lademoen kirkegård utvida østover, og den gamle tyskerbebyggelsa på vestsida av gata var borte. Nøyaktig når den blei revet veit jeg ikke. Men i alle fall er alle spor etter K. W. Kristiansens kniv- og stansefabrikk nå borte.

 

Hva produserte fabrikken?

Smørekniv fra K.W. Kristiansen

KWK-kniv i sitt rette element

Det gikk lang tid fra jeg oppdaga fabrikken til jeg så en kniv som (jeg antar med all sansynlighet) er laga der.
Som flere andre har jeg i mange år hatt for vane å rote rundt i kjøkkenknivkassene på byens bruktbutikker. Det har jo dukka opp en og anna Knudsen-kniv, og faktisk et par fra Norsk Knivfabrik, i tillegg til en del av det jeg kaller ”faghandlerkniver”: Bordkniver fra gullsmeder eller jernhandlere med butikkens navn, men produsert i Sheffield eller andre steder.

En dag sto jeg med en unnselig liten bordkniv i handa. Den var hverken veldig elegant eller så spesielt norsk ut, fabrikkmerket sa meg ikke noe, den var altså ikke oppsiktsvekkende på noen som helst måte. Men i det den var på veg tilbake i rothaugen slo det meg at det var noe med stempelet på bladet. KWK, med den siste K-en speilvendt. Hmmm. Kan dette være Knut Werner Kristiansens varemerke? Uten at dette er undersøkt nærmere kan det sjølsagt ikke sies med sikkerhet. Men jeg føler meg nok så sikker på at jeg her har det eneste produktet jeg hittil har sett fra K. W. Kristiansens kniv- og stansefabrikk.

 

Tillegg oktober 2008:

Ny kniv (eller rettere nytt blad) dukker opp!

Kniv og blad fra KWK

Det nye bladet er noe kortere enn bladet på den første kniven

Helt til nå har det for mitt vedkommende altså eksistert kun én eneste kniv fra K. W. Kristiansens knivfabrikk. Underlig nok, for sjøl med sin kortvarige eksistens må jo fabrikken ha produsert tusenvis av kniver. Og litt til ettertanke, i forhold til hvor fort den materielle fortida vår forsvinner.

Men så dukka det altså opp en ny kniv, eller rettere et knivblad, av alle steder på en gårdsauksjon i Meldal.

Som vi ser har dette bladet temmelig lik fasong som bladet på den første kniven, men er noe kortere. Målene er 138, henholdsvis 129 mm. Egentlig en litt underlig størrelse, det er i underkant for en vanlig bordkniv, og litt stort til å være en fruktkniv.

ALT TEKST

Begge stemplene

Vi ser også at KWK har tatt etterkrigstidas materialknapphet på alvor, og spart inn så mye som mulig på bladtangen. Eller egentlig mer enn mulig, det er ikke til å undres over a skaftet har mista taket her.

Men det mest interessante er at bladene har forkjellig stempel. På det nye bladet er typene i "RUSTFRITT"  større og "KWK" mindre enn på den første kniven. Med den korte virketida til fabrikken er det neppe slik at ett av stemplene har blitt utslitt og erstattet av det andre. Det er mer sannsynlig at dette viser at KWK hadde flere stansemaskiner og produksjonslinjer gående samtidig.

 

Tillegg januar 2009:

 

En leser, som vokste opp i Thomas Hirsch gate på 50/60-tallet, har gitt følgende tlileggsopplysninger:

For det første lå fabrikken nærmere Innherredsvegen enn det som antydes i bildeteksten ovenfor. Tyskerbrakka som fabrikken holdt til i lå på nabotomta til bilforretningen Bjarne Wist AS, mer på høgde med fotografens ståsted.

Etter at fabrikken i Th. Hirsch gate blei lagt ned, starta K. W. Kristiansen ny virksomhet i Ladeveien ca. 20, hvor det blant anna blei bukka stålrør til møbler. Han mener at denne virksomheten eksisterte fram til ca. 1970.

Informanten husker at guttene i gata fant knivblademner fra fabrikken på "brommen" ved Lilleby Smelteverk, som lå like ved. (Pipene på smelteverket skimtes i bakgrunnen på bildet ovenfor). Guttene slipte bladene og brukte de blant anna til å "kappe land". Han husker også at de fant større kniver, mer av typen kjøkkenkniver, med kvite skaft av ett eller anna materiale som ikke var plast. Informanten er usikker på om dette skjedde ved flere anledninger, eller om det var en engansforeteelse etter at fabrikken blei lagt ned.

Om noen av leserne har flere opplysninger om denne virksomheten, eller flere kniver derfra, er jeg svært takknemlig for å høre om det. Bruk gjerne kontaktskjemaet.

 

[Skrevet 22.11.07 Arvid Hoff]

[Tillegg 12.10.2008 Arvid Hoff]

[Tillegg 27.01.2009 Arvid Hoff]

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2008