Kniv i Trøndelag - historie, handverk, kultur

A/S Norsk Knivfabrik

Navnet sier noe om ambisjonene hos de som sto bak denne fabrikken. Idéene var kanskje mange og gode, men etter et par tiår var det slutt på virksomheten som blei starta opp i stor industrioptimisme.

Denne teksten bygger delvis på avsnittet om A/S Norsk Knivfabrik i Thoresen: Litt av hvert om kniver.

Oppstart 

ALT TEKST

Et utvalg kniver fra A/S Norsk Knivfabrik

Høsten 1844 starta produksjonen opp i den nybygde Fabrikken ved Nidelven. Fabrikken, som blei grunnlagt av tre lokale handelsborgere og den engelske mekanikeren John Trenery, omfatta jernstøperi, mekanisk verksted, smie og, spesielt nok, kornmølle. På sin kronglete vei gjennom historia fram til sammenslåinga med Trolla Brug og dannelsen av Trondhjems Mekaniske Verksted i 1872 rakk Fabrikken bl.a. å bygge flere dampskip, samt det første norskbygde lokomotiv, Thrønderen, som trafikkerte Størenbanen.

Etter at den opprinnelige virksomheten i Fabrikken ved Nidelven flytta til nye lokaliteter, fikk flere mindre produksjonsbedrifter plass i de gamle lokalene. En av disse var A/S Norsk Knivfabrik, som starta virksomheten sin her i 1909. Grunnlegger var artillerikaptein Ingvald Bach, som hadde økonomisk støtte fra grosserer N. O. Young Fernley, agent Johan F. Bratt¸ grosserer Olaf Sættem og banksjef Patrick Volckmar.

 

Produksjonen 

Produksjonen i den nye fabrikken skulle være basert på

”principer som hidtil ikke har været anvendt i industri og som er opfundet efter mange aars ihærdig arbeide af herr artillerikaptein Bach og patenteret over den hele verden”

(Sitert etter Trondheim bys historie, utg. 1958).

Det er ikke umiddelbart godt å si hva disse prinsippene besto i. De fleste produktene fra fabrikken ligner til forveksling kniver produsert i Eskilstuna: maskinsmidde bord- og kjøkkenkniver med gjennomgående tange og påklinka skaftplater av tre, gjerne svartbeisa bøk.

Jeg har merka meg étt lite trekk ved Norsk Knivfabriks kniver i mitt beskjedne materiale: Skafteplatene er festa med tre niter, mot to på de fleste svenskeknivene.

Bordknivene jeg har fra fabrikken kan deles inn i tre varianter når det gjelder utforminga av skaftet:

  • Skaft uten holk
  • Skaft med pånita nysølvholk som går kant i kant med skafteplatene
  • Skaft hvor de pånita holkene er forma slik at de overlapper skafteplatene, og bidrar til at disse holdes på plass.
ALT TEKST

Overlappende holker

Også de to kjøkkenknivene jeg eier har samme type holking. Men dette kan ikke være et av de ”principer som hidtil ikke har været anvendt”, ettersom enkelte Eskilstuna-kniver (bl. a. fra Stålberg &Co og Järnbolaget) har den samme løsninga. (Men om det ikke er en nyskapende tekniske detalj, ser det vel ganske smart ut). Eller, hvem er "inspirert" av hvem i denne saken?

Men Thoresen har funnet et patent tatt ut av Bach, som beskriver en produksjonsprosess hvor bladet, tangen og de to holkestykkene produseres separat og så sveises i hop.(Norsk patent 18224).
Thoresen sier han ikke har sett mange av disse knivene, jeg har ikke sett noen.
Bilde og beskrivelse hos Thoresen viser en bordkniv av mer moderne utforming, omtrent som de typiske rustfrie bordknivene fra Sheffield som fantes i alle kjøkkenskuffer langt ut på 60-tallet. Disse knivene ser altså ut som de er av nyere dato enn de typiske svartskafta, smidde knivene.

ALT TEKST

Godt slitte stempler

I følge Thoresens undersøkelser eksisterte fabrikken fram til ca 1932, det blei altså ikke noen langlivd virksomhet. Men bare i min beskjedne samling kan jeg, nøkternt regna, identifisere 4, kanskje 5 forskjellige stempler. UUsikkerheten skriver seg fra at noen av stemplene opptrer i forskjellige slitasjegrader, til dels svært nedslitte og skada. Nnoen ganger være vanskelig å se om det dreier seg om to forskjellige stempel, eller samme stempel som er skada og reparert). Dette mener jeg tyder på at produksjonen må ha vært forholdsvis stor i den tida de holdt på. De hadde vel neppe så dårlige stempler at de ikke tålte noen tusentalls kniver.

 

 

 

 

Tollekniver - NORA

Et lite håp for ekte knivsamling med utgangspunkt i A/S Norsk Knivfabrik fins det faktisk også. Thoresen skriver at fabrikken i en periode, etter at de hadde flytta til Prinsens gate 1b, gikk under navnet Nora, (assosiasjonen er nok tilsikta), og at de nå også produserte tollekniver. I artikkelen viser han et bilde av stempelet på et knivblad, ett av to eksempler han har sett.

Nora-kniv

NORA-kniv?

Sjøl har jeg sett én kniv jeg mener må være en ”NORA”-kniv: Under registrering av ei større knivsamling i Meldal dukka det opp en liten, enkel, men forholdsvis pen fabrikkniv. Bladet er ganske nedslipt (på grensa til en murul!), og dessverre er mye av stempelet borte. Men det som er igjen kan vel neppe tolkes som noe anna enn NORA.
Altså, til sammen tre observasjoner av NORA-kniver hittil. Så kanskje litt tynt grunnlag foreløpig for å opparbeide noe stort samlermiljø.

 

Den praktfulle gamle bygninga til Fabrikken ved Nidelven er i dag blitt til leiligheter, slik det har gått med så mange av Trondheims historiske industribygninger. Men hyggelig nok kan vi fastslå at en av disse leilighetene i dag bebos av en av Norges mest framskutte knivforskere! Slik har altså bygninga i Vollabakken igjen fått en plass i norsk knivkultur. Verden er forunderlig.

For den som vil vite mer om Fabrikken ved Nidelven og dens betydning for industriutviklinga i Trondheim anbefales:
Sandvik, Pål Thonstad
Mekanisk Industri i en europeisk periferi. Fabrikken ved Nidelven 1843-76
Oslo, Ad Notam Gyldendal, 1994. ISBN 82-417-0367-8

 

[Skrevet 29.11.2007 Arvid Hoff]

Nytt

På denne sida finner du:

Utforming og innhold © Arvid Hoff 2008