Knivbelter - ringbeltet

Mange vil vel meine at et belte er like perifert i knivsammenheng som ei kommodeskuff - det er en plass hvor det kan befinne seg en kniv. Men dette stemmer ikke. Ringbeltet har så absolutt sin plass innafor knivkulturen. Her følger noen betraktninger rundt ringbeltets kulturhistorie.

Hva er et ringbelte?

 

Et hvert belte kan brukes til å bære kniv i, bare kniven har slire med høvelig oppheng.

I norsk tradisjon fins flere typer belter med spesielle anordninger til å bære kniv i. For eksempel kan beltene med det karakteristiske opphenget for tvislirer som var i bruk på 16- og 1700-tallet i Telemark, Setesdal og andre områder i Sør-Norge, karakteriseres som en type knivbelter.

Men her vil jeg altså se på den typen belte som har montert inn på reima et spesielt ringbeslag til å henge kniven i. Ofte er det flere slike beslag på beltet, beregna på anna redskap, som for eksempel en heinkopp i slåttetida. I orkladalføret finner man belter med både to og tre ringbeslag.
På grunn av ringen som er opphengspunkt for kniven, kaller mange dette for ringbelter.  (I Norsk knivbok omtaler Øystein Kostveit (s. 79) et slikt tvislirebelte som ringbelte, men her er betegnelsa åpenbart brukt på grunn av ringer på dekorbeslagene).

Et anna typisk trekk ved ringbeltene er at hovedspenna (foran) er ei lukkespenne uten regulering, og at ei (eventuelt to) reguleringsspenner sitter på sida av beltet, mellom lukkespenne og ringbeslag.

I det orkladalske kulturområdet kalles et knivbelte med kniv på for en knivmusjon. (Musjon tilsvarer i denne sammenhengen begrepet greie, i deler av Sør-Trøndelag brukes for eksempel begrepet om kjøreredskap, som i kjørsmusjon).

 

 

Ringbeltets opphav

 

Det er vel ikke gjort store studier av draktskikker knytta til bruk og bæring av kniv. De betraktningene jeg gjør meg her er, foruten mine egne registreringer, basert på gjennomgang av følgende kilder:

• Norsk folkemuseums bildedatabase
• Jorunn Fossberg: Draktsølv
• Norsk bunadsleksikon

Dessuten har jeg bladd igjennom det meste av norsk knivlitteratur i sakens anledning.
Og sjøl om kildematerialet er begrensa, håper jeg å kunne se noen spor i dette.

Én teori går ut på at ringbeltet er en etterkommer av de gamle soldatbeltene, som hadde egne oppheng for blankvåpen. Det høres for så vidt greit ut. I gammel tid var det jo utskrevne soldater spredt rundt i bygdene, og det fantes de som verva seg i utenlandske hærer. Kanskje begynte noen av disse å bære kniven i uniformsbeltet etter endt tjeneste. Beslag og spenner på noen av de eldste beltene er kanskje også mer av uniformstype?

Men, et anna spennende spor finner vi kanskje i de vest-norske sølvbeltene fra 1600-tallet.
De jeg har sett avbilda har alle et beslag hvor en støpt ringform er satt inn mellom beslagplater (se f. eks. NF.1906-1537).  I Draktsølv er det på side 91 avbilda et brudebelte i messing fra Hessen i Tyskland

”[…] med vekselvis panserkjede og faste ledd.”

Beltet er ment å illustrere likheten mellom denne kontinentale beltetypen og de vest-norske sølvbeltene. Dette beltet har et ringbeslag, som bortsett fra lengda på beslagplatene, kunne vært tatt rett fra et meldalsk knivbelte av nyere type. Her er det  stoff for videre fordypninger i spørsmålet om ringbeltets opphav.

 

Når og hvor var knivbelter i vanlig bruk

I Draktsølv s. 179 gjengis et belte fra Røros, som blir kalt ringbelte, men vel har opphengsbeslag mer av soldattype, og er uten reguleringsspenne. Beltet tilhører Norsk Folkemuseum, og i museets bildedatabase er dette beltet også gitt emneordet folkedrakt. Beltet (NF.1914-0810) er datert 1712, og viss vi godtar at dette er, eller i alle fall er brukt som, et sivilistbelte, er det den eldste dateringa av det som kan være et knivbelte, som jeg kjenner til.
I samme bok sies det at det i 1930 blei opplyst at ringbelter fortsatt blei laga i Budal i Sør-Trøndelag. Foreløpig godtar vi disse årstallene som omtrentlige grenser for bruk av spesielle knivbelter for vårt knivområde.

De første ringbeltene jeg hørte om var de tidligere nevnte beltene fra Budal. (Også omtalt av Per Thoresen på knivbloggen hans og i Litt av hvert om kniver) Seinere dukka det opp belter av vår mann ingebrigt Foss, og i forbindelse med registreringsarbeidet i Meldal dukka det opp belter fra en rekke forskjellige handverkere.

Søk i bildebasen til Norsk Folkemuseum, avgrensa til Sør-Trøndelag, gir treff på ringbelter fra Rennebu, Melhus, Soknedalen og Holtålen, i tillegg til Røros og Meldal. Her kommer vi borti et av de grunnleggende problemene for ”gjenstandshistorikere”: Beltene er selvfølgelig registrert der de er funnet, og ikke der de er laga. Med de mange martnaene som ga grunnlag for betydelig varespredning ut over produksjonsdistriktet, kan det være vanskelig å bestemme hvor de registrerte gjenstanden kommer fra. Men det skulle være liten grunn til å tvile på at ringbeltene i basen er produsert i Sør-Trøndelag. Mange av beltene kan vi påvise er produsert her, og det fantes nok av dyktige handverkere på bygdene som kunne være opphavmenn til resten.

Et av de mer kuriøse funnene i Norsk Folkemuseums bildebase er en umåtelig flott knivmusjon, helt i sølv, produsert av sølvsmed H. Møller i Trondheim (NF.1937-0821). Denne musjonen, som dessverre mangler kniven, har både en del trekk fra de tradisjonelle vestnorske sølvbeltene og fra det trønderske bondebeltet. Man kan vel anta at beltet går inn i Møllers store og verdenskjente nasjonalromantiske produksjon fra rundt forrige århundreskifte, og jeg tør derfor slutte at det trønderske bonde-ringbeltet var vel kjent og blei ansett som å ha en viss nasjonal symbolkraft blant romantikerne i byen.

Jeg har søkt på belte i NFs bildebase, avgrensa geografisk til hvert enkelt fylke.
Fra nabofylkene har jeg funnet: Ett belte fra Os i Østerdalen, ett fra Gudbrandsdalen og to fra Rindal på Nord-Møre. Alle beltene er klart av trøndertype. Rindal hører på svært mange vis til samme kulturområde som det sørvestlige Trøndelag, Os er ikke langt fra grensa, og Gudbransdølene tok vel også en og annen tur over Dovre.
Beltet fra Os (NF.1936-0685) er også gjengitt i Draktsølv (s. 114). I boka skriver Fossberg under Østerdalen – Belter at ringbelter er det flere av, og oppgir som kilde Jacob Breda Bulls beskrivelse av beltetypen i Rendalen i det 18. århundre. I sitatet beskriver Bull et belte

[…] med Messingbeslag og Messingspender, en enkelt Gang hos Rikfolk av Sølv […]

Men Bull presiserer ikke at dette var ringbeslag. Det kan det godt ha vært, og formuleringa

Det bar efter Sverdet Først Tollekniven og Eldførpungen […]

kan støtte antakelsen om opphav i soldatbeltet. Men ville ikke Bull, som ellers er nok så presiserende, ha beskrevet de svært spesielle ringbeslagene mer utførlig? Her møter vi kanskje igjen problemet med beltet fra Røros og definisjonen av ringbelte, hvor absolutt den skal knyttes til beslag med runde ringer.

Utafor nærområdet fant jeg ett belte av typisk nyere "trøndertype med 3 ringbeslag" fra Ål i Hallingdal (NF.1925-0429). Detaljene i utforming og gravering av beslagene gjør at beltet godt kan være trøndersk, og gjerne fra Orkladalføret/Nord-Møre, men jeg har ikke støtt på akkurat denne varianten i mitt materiale. Foreløpig velger jeg å betrakte dette som en mulig trøndersk eksportartikkel. (Opphengskroken som er integrert i ett av ringbeslagene har jeg ikke sett maken til på trønderske belter. Jeg er usikker på hvordan det skal tolkes).
Et annet belte fra Skjeberg i Østfold (NF.1895-0505) har beslag som ligner på ringbeslag, men i stedet for ring er det brukt en smal bøyle som ikke gir plass for å henge opp noe særlig.
(For øvrig ser beltet ut til å ha den type dyrespenne som finnes på en del trønderbelter av eldre type, men også er funnet i samiske områder.)

I knivbloggen sin viser Per Thoresen i et stykke om knivbelter et bilde av en knivmusjon laga av den framstående Toten-knivmakeren Nils Talebakke. Ringbeltet her framstår som et typisk trønderringbelte, men beslagene er i sølv, så beltet er tydeligvis ikke tenkt til daglig bruk.

I katalogen for Den Nordiske industri- og kunst-udstilling i Kjøbenhavn 1872 er en av utstillerne i klasse 11, Arbejder i ædle og uædle metaller, håndværker H. P. Talebakken fra Væstre Thoten, som stiller ut "Tolleknive med Livbælte". Vi merker oss flertallsformen her, men vi veit ikke om dette er ringbelter, og jeg kjenner ikke til noen som kan bekrefte eller avkrefte dette. Dette er de tilfellene jeg har hørt om knivbelter fra dette området, og jeg velger foreløpig å mene at om dette var del av en større lokal tradisjon, ville det ha vært kjent i knivlitteraturen.

En gjennomgang av Norsk Bunadsleksikon for Trøndelag og de tilliggende stroka peker også til en viss grad ut over Trøndelag. Det viser seg nemlig at i tillegg til ”Mannsbunad fra Rennebu og Meldal”, er både ”Rekonstruert mannsbunad fra Nordmøre” og ”Rekonstruert mannsbunad fra Romsdal” satt opp med ringbelter av det jeg vil kalle trøndersk type. Når det gjelder nordmøringen er det jo tilsynelatende greit. Rindal og Surnadal kan, som nevnt, sies å tilhøre det sørvest-trønderske kulturområde i mange sammenhenger. (I beskrivelsa av nordmørsbunaden omtales beltet, som er av den nyere typen og med messingbeslag, som

et såkalt klinkebelte, med ringer og siselerte plater.

Vi får altså her en ny betegnelse på ringbeltet, og ut fra formuleringa (”såkalt”) må vi tru at den har opphav i tradisjon, uten at det redegjøres nærmere for det.
Originalen til beltet kommer fra Ålvundeid, mellom Surnadalsøra og Sunndalsøra. Viss vi trekker det sørvest-trønderske temmelig langt kan vi fortsatt få plasseringa innafor området til å stemme, eller vi kan velge å se dette som en mulig trøndersk eksport.

Men hva med Romsdalingen? Sjøl med aner fra Marstein og min beste vilje kan jeg vel ikke få Romsdal til å bli en del av det trønderske. Bildet av Romsdals-bunaden viser et belte med klare likhetstrekk med den eldre typen trønder-belter: Bredt belte med hektespenne og fint forma beslag i messing, uten gravyr. (Mer om typologi kommer seinere). I følge teksten er beltet kopiert fra en original som befinner seg i Romdsalsmuseet, uten nærmere redegjørelse for opphavssted.
Så her ser jeg for meg to muligheter: Enten har Romsdalen en gammel tradisjon for ringbelter, som har gått i glemmeboka forholdsvis tidlig i forhold til i det sørvest-trønderske kulturområdet. Eller så har et ”tilfeldig tilflytt” trøndersk ringbelte fått en større plass i romsdalsk drakthistorie enn det skulle ha. Jeg kjenner ikke til hvordan bunadutviklerne (legg gjerne merke til en viss bunadskepsis i formuleringa!) arbeider, men jeg vil anta at dokumentasjonen er temmelig nøye, slik at det i prinsippet bør gå an å finne ut av dette. (Om denne bunaden opplyses det at

Det lages også kniver i tradisjonell utforming som passer til å henge i beltet

Kan vi håpe på en ”autorisert” kniv til Meldal/Rennebu-bunaden og? Dette rike knivdistriktet bør vel være av de første som kan føye en kniv til standarden, slik at vi slipper å se malplasserte Telemarks-kniver og stygge gullsmedkniver på alt for mange trønderske bunader).

De kildene jeg har brukt inneholder langt fra heile sannheten om gjenstandkulturen i Norge, men jeg syns dette holder til at jeg foreløpig tør anta at bonde-ringbeltet er et stort sett midt-norsk fenomen med tyngdepunkt i Sør-Trøndelag.

(Ett av de drakthistoriske forholdene rundt dette med ringbelter som detville vært interessant å vite mer om er forholdet mellom belte og bukseseler. Når har beltet vært et bæreredskap, som med ringbeltet, og når har beltet erstatta bukseseler? Et ringbelte med alle sine beslag er lite egna til å tre i stropper, og har antakelig blitt brukt i tillegg til vanlig buksebelte eller seler. Omtrent som cowboyene hadde et eget pistolbelte i tillegg til selene eller buksereima.)

 

Hvem laga knivbeltene?

Per Thoresens arbeider med knivtradisjonen i Budal viser at ringbeltene, i alle fall de av moderne type, blei laga av knivmakere. Thoresens viser på knivbloggen sin eksempler på belter og dekorstempler fra knivmakerne Jon Svendsen Enli og Ingebrigt Småvoll. På forespørsel sier Thoresen at han ikke trur disse dreiv med gjørtlerarbeid utover støyping av beltespenner.

Ellers veit vi lite om hvem som laga beltene fra Sør-Trøndelag, her har antakelig flere yrkesgrupper vært inne i bildet. I artikkelen om knivbeltene fra Meldal ser jeg litt nærmere på hvem disse kunne være.